Gå til hovedinnhold

Om å leve på tross av

 



Jeg lærer å leve på tross av kroniske smerter. 

Leve på tross av drømmer som ble knust. 

Leve på tross av livet som er satt på vent, 

og leve på tross av håpløsheten som tar tak. 

Leve på tross av et liv snudd på hodet, 

en annerledes hverdag uten jobb.

Leve på tross av planer som blir avlyst på grunn av hodepine og migreneanfall. 

Leve på tross av alle de medisinene som ikke har hatt effekt. 

Leve på tross av skuffelsen av å ikke lenger være den jeg var. 

Leve på tross av at livet ble annerledes enn jeg hadde tenkt. 

Leve på tross av følelsen av å ikke strekke til. 

Leve på tross av sykdommen som tar fra meg så mye.

Leve på tross av sorgen over alt jeg mister. 


Jeg smiler på tross av at dagen ble annerledes enn jeg hadde tenkt. 

Jeg smiler på tross av smertene som preger hver dag. 

Jeg smiler på tross av utmattelsen som ofte følger med. 

Jeg smiler på tross av at håpet om å bli frisk noen ganger virker så fjernt. 


Jeg kler meg i fargerike klær og kjoler på tross av at jeg ender opp i sengen for en hvil. 

Jeg prioriterer et treff med venner på tross av at det kan føre til mer smerter. 

Jeg syr på symaskinen min på tross av smerter. 

Jeg ler på tross av, og noen ganger ler jeg og gråter samtidig. 


Jeg lever på tross av, jeg smiler på tross av og jeg ler på tross av. Livet er både og. Det handler om å finne sin egen måte å leve med smertene. 


💚lig hilsen Therese 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Snart et nytt år

  2020 nærmer seg slutten og det er tid for å reflektere over året og se framover mot 2021.   Dette året ble et annerledes år for oss alle. Koronaen kom og snudde opp ned på alt. Når jeg nå ser tilbake vil jeg se på det som har vært fint og det som jeg er takknemlig for.  Jeg har ventet lenge på å få prøve ut de nyeste migrenemedisinene. Listen over alle medisiner som er prøvd ut er lang. Alle medisiner som måtte prøves ut før jeg fikk prøve botox og ny migrenemedisin ble prøvd ut, så nedtrappet og avsluttet pga ingen effekt (og kun en masse bivirkninger). I januar dette året startet jeg opp med botox-behandling. Botoxen har vist seg å ha en muskelavslappende effekt, men ingen direkte effekt på den daglige hodepinen eller migreneanfallene. I august startet jeg opp med migreneforebyggende medisin, Emgality. Som alltid når jeg starter opp med ny medisin er forhåpningene skyhøye og ønsket om merkbar endring er stor. Nå har jeg satt min månedlige injeksjon i 5 måneder. Jeg har kjent på fru

En oppdatering etter oppstart av Emgality

Ok. Så er jeg i gang med migreneforebyggende medisiner, Emgality. Jeg satt sprøyte nummer 3 i begynnelsen av september. Det er nok for tidlig å konkludere med noe, men jeg vil skrive noe om erfaringene mine så langt.  Først og fremst er Emgality en migreneforebyggende medisin. Min utfordring er at jeg har to typer hodepiner. Jeg har kronisk migrene, men jeg har også kronisk hodepine. Jeg har enda ikke opplevd en hodepinefri dag de siste 4 årene. Det var heller ikke forventet at Emgality skulle ha noen effekt på den kroniske hodepinen.  Emgality skulle gi få bivirkninger. Men, jeg er plaget av èn bivirkning, kløe og utslett. Beskjeden fra nevrologen er at dette skal gå over. For å holde ut med kløen går jeg på 3 allergitabletter daglig, men allikevel klør jeg og har utslett over hele kroppen. Nevrologen skal gjøre en ny vurdering i oktober, om kløen enda er der, må jeg bytte til en annen medisin. Så, foreløpig må jeg holde ut med kløen og utslettet.  Så, til effekten av Emgality så lang

Dagene som forsvant

Jeg har akkurat vært gjennom et helt døgn i sengen på mørkt rom. En dag som bare forsvant og gikk videre uten meg. En dag der jeg våknet med migreneanfall og måtte bli liggende i sengen gjennom hele dagen, ettermiddagen og kvelden.  En dag der jeg ikke fikk være sammen med familien, en dag alene i sengen med intense smerter. En dag der smertene er så store og det kjennes som at hodet skal eksplodere. En dag der jeg kjenner på håpløshet og ensomhet. En dag der jeg kjenner på sorgen over at jeg lever slik som jeg gjør.  I dag er en ny dag. En dag der de verste smertene er over. Men, en dag der kroppen er utmattet etter gårsdagens påkjenning.  En dag der tårene kommer. En dag der jeg kjenner på sorgen over alt det som hodepinen og migrenen tar fra meg.  Alle disse dagene som bare forsvinner for meg, men der livet går sin gang for verden utenfor. Alle disse dagene hvor jeg bare må holde ut og håpe på en bedre dag i morgen. Alle disse dagene der jeg kjemper meg gjennom smertene, i mørket, a