Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra desember, 2019

Velkommen 2020

Jeg ønsker det nye året  💚 lig velkommen. Velkommen 2020, med nytt håp og nytt mot.  Velkommen, kjære HÅP om mindre smerter. Velkommen, kjære MOT til å fortsette, mens jeg venter på et mirakel.  2020 skal bli året der jeg øver meg på å akseptere livet slik det er. Dette året skal jeg    heie på meg selv og øve meg på å være stolt av alt jeg får til på tross av kronisk migrene.  Farvel 2019, du som var både/og. Du som var vond, samtidig som du var god. Du som besto av smerter, og gleder. Farvel 2019, du som til tider var vanskelig å akseptere og å godta. Du som bød på dager som jeg helst ville vært foruten, men også små gode øyeblikk, tross alt.  I året som har vært har de kroniske smertene tatt fra meg mye. Men, de får ikke ta fra meg håpet, smilet, latteren eller motet.  2019 du gav meg et kraftig migreneanfall som avskjedsgave i dag. Så,  💚 lig velkommen skal du være, 2020- du som kommer med blanke ark..  Jeg ønsker både meg selv og dere alt godt for det nye år

En slags julehilsen

De siste ukene har jeg opplevd stor omsorg fra mennesker rundt meg. Jeg er overveldet og rørt til tårer, gledestårer! For sannheten er, om jeg skal være helt ærlig, at kroniske smerter og adventstid har vist seg og være en dårlig kombinasjon. Jeg opplever vanskelige dager, MEN, det finnes gode stunder og øyeblikk innimellom. Og midt oppi dette har det altså skjedd så mye godt og vakkert rundt meg. Det har vært alle slags deilige saker levert på døren: boller, julebrød, sjokolade, kaffe, kinamat, ukeblad, bok, blomster, krans til ytterdøren, julekalender og krumkaker. Og det har vært mennesker som har pyntet opp i blomsterpottene ved ytterdøren og hengt opp julenek i treet i hagen. Og det har vært klem i døren og korte og lengre besøk. Jeg er så takknemlig for at jeg har så mange flotte mennesker som slår ring rundt meg og mine, og dette betyr uendelig mye for meg.  For selv har jeg ikke vasket gulvet, pyntet tre osv... Det blir liksom ikke så lett å få til alt det som jeg så lett