Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra november, 2019

Om å LEVE midt i smertene.

Livet er både og.  Livet er både det gode og det vonde. Livet er oppturer og nedturer.  Livet bare «er».  Jeg lever midt i disse hverdagene som er både/og, gode/vonde, oppturer/nedturer. Hodepinen representerer alt det som er vondt, vanskelig og livets nedturer.  Men, parallelt med dette, har jeg så mye å være takknemlig for i livet mitt. Det gjelder bare å se ekstra godt etter. Å ha gode folk rundt meg som våger å komme nær hjelper meg med å kunne leve midt i  smertene. Det er min kjære mann, mine barn, nære og gode venner og familie. Troen min og håpet som den gir meg hjelper meg å kunne leve midt i smertene. Når livet er vanskelig blir det viktig for meg å se etter de små, gode øyeblikkene og samle på de. For jeg kan midt i gjennom hodepine og migreneanfall kjenne på takknemlighet over det som er godt i livet mitt. Jeg kan kjenne på både frustrasjon og glede samtidig. Eller sinne og glede samtidig. Eller smerte og glede. Det å leve i denne dobbeltheten er utford

En hyllest til mannen

Min superhelt og hverdagshelt: Han som sa ja til gode og onde dager Han som er min beste venn  Han som får meg til å smile og le gjennom dager preget av smerter Han som ser meg på mitt verste og står der sammen med meg Han som daglig ser hvordan smertene påvirker meg og oss som familie Han som gjør så uendelig mye i hus og hjem  Han som gir alt han har til både meg og jentene våre Han som jeg elsker, og som hver dag får meg til å kjenne at jeg er elsket «Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt». 💚lig hilsen Therese

Frykten

Jeg øver meg stadig på å være «her og nå» og ikke tenke framover. Men, i perioder vandrer tankene fritt uten at jeg klarer å stoppe de eller å erstatte de med positive tanker. I perioder overmannes jeg av frykt og jeg er redd. Noen dager er rett og slett så vanskelige at jeg ikke klarer å la være å tenke «tenk om det ikke går» eller «hvordan er helsen min om ett år..?» Jeg bestemte meg for lenge siden at jeg ikke skulle slutte å planlegge dagene. Men, at jeg skulle legge inn i kalenderen ting som jeg har lyst til å bli med på. En stor utfordring for meg er nettopp det å planlegge. For noen dager klarer jeg å gjennomføre det jeg har planlagt, mens mange dager går det ikke pga hodepinen. Et planlagt besøk med en venninne må avlyses, en kveld på teater eller en forestilling avlyses pga migreneanfall.  De gangene noe må avlyses opplever jeg en enorm skuffelse. I tillegg til smertene blir jeg liggende hjemme og kjenner meg trist. Etter en slik dag, der noe må avlyses, kommer frykt