Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra juni, 2019

God sommer..

Tenk om jeg kunne bestemme at jeg tar sommerferie fra den kroniske hodepinen. At det var så enkelt. Bare pakke kofferten og la hodepinen ligge igjen hjemme. Plassere den i en boks og låse den inne.  Når hodepinen prøver å snike seg med inn i ferien, bare stoppe den og si ‘ nei, dessverre du kan ikke bli med, jeg har fri’.  Ta avgårde mot hytta og vinke farvel til hodepinen i det jeg kjører avgårde inn i ferien. Hodepinen ligger igjen trist og tenker ‘vi som hadde det så fint, hvem skal jeg plage nå?’ Mens jeg nyter lange og varme sommerkvelder, bader og ler sammen med venner og familie- så ligger hodepinen der gjemt i en boks hjemme, og savner meg.  Tenk om det var slik at jeg kunne legge bort smertene, kun for èn dag eller en sommerferie..tenk om. 💚lig hilsen Therese 

Hvordan det er...

Du våkner om morgenen og i det du åpner øynene og ser deg rundt i rommet, tenker du et lite øyeblikk (før du våkner helt) at kanskje hodepinen ikke er der i dag? Du kvikner til og kan bekrefte at, jo, den er der fremdeles. Du mobiliserer alle krefter du har på å stå opp av senga, delvis på grunn av hodepinen, men også på grunn av motivasjonen for å stå opp- hvor ble den av? Du er endelig kommet deg opp på kjøkkenet, du lager deg frokost mens du tenker på hvordan dagene dine var før. Dagene da du innen kl 08:00 var på plass på jobb med kaffekoppen i hånda. Så sitter du her, hjemme, på dagtid med morgenkaffen og tenker på alle de andre som er igang med dagen sin enten på skole eller på jobb. Du sender noen tanker til de som du har jobbet sammen med, du tenker på at de er der, mens du er her. Avstanden til livet slik det VAR føles enorm. Du tenker at det egentlig er ganske utrolig at det går an og bli så satt ut av "kun" en kronisk hodepine. Du tenker at av alle ting så var det