Gå til hovedinnhold

Hvorfor starter jeg med blogging?



Jeg har et behov for å dele livet slik det er, midt i stormen, på de verste dagene. Jeg vil forsøke å sette ord på hvordan det er for meg når livet settes på vent pga smerter. Jeg deler mest av alt for min egen del, fordi at jeg trenger å være ærlig på livet slik det er nå. Tidligere i livet har det vært lettere å dele noe når en først er kommet gjennom det vanskelige. Men, nå velger jeg å dele, her og nå, og ikke etter at alt er ordnet seg. Mitt håp er at jeg en gang vil se tilbake på disse innleggene og se at det da er flere av de beste dagene, enn de verste. Og kanskje vil andre, som er i lignende situasjon, finne trøst i at de ikke står alene?

Min kamp i hverdagen er den kroniske hodepinen og migrenen. Kampen er de daglige og vedvarende smertene som står i veien for alt det som jeg gjerne skulle ha gjort. At arbeidslivet er satt på vent er vanskelig. Men, det som er mest sårt, er den påvirkningen min helsesituasjon har på hverdagslivet og familielivet. Fra å kunne delta på alt som en normalt deltar på i en familie, er jeg satt i en situasjon der smertene styrer hva jeg kan, eller ikke kan bli med på. Dette er min største sorg. Og dette er grunnen til at jeg skulle ønske at alt var annerledes. Dette er det vanskelig å leve med. 

Jeg jobber stadig med å akseptere situasjonen slik den er, og jeg har lært at det å akseptere at det er slik nå, ikke betyr at det alltid må være slik. Så bloggene mine vil bestå av håp, glede, frustrasjon og fortvilelse. Dager med gode øyeblikk og dager med mindre gode øyeblikk. Rett og slett, livet slik det er. 

Denne bloggen blir min dagbok. Her vil jeg sette ord på både det vanskelige og gode. Innledningsvis sa jeg at jeg vil dele hvordan det oppleves og stå midt i stormen. For meg er bibelhistorien om da Jesus stiller stormen, ett bilde på min situasjon. Jeg er midt i stormen (smertene), men jeg opplever at Han er med meg, og jeg velger å ha blikket mitt festet på Han. 



💚lig hilsen Therese







Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Dagene som forsvant

Jeg har akkurat vært gjennom et helt døgn i sengen på mørkt rom. En dag som bare forsvant og gikk videre uten meg. En dag der jeg våknet med migreneanfall og måtte bli liggende i sengen gjennom hele dagen, ettermiddagen og kvelden.  En dag der jeg ikke fikk være sammen med familien, en dag alene i sengen med intense smerter. En dag der smertene er så store og det kjennes som at hodet skal eksplodere. En dag der jeg kjenner på håpløshet og ensomhet. En dag der jeg kjenner på sorgen over at jeg lever slik som jeg gjør.  I dag er en ny dag. En dag der de verste smertene er over. Men, en dag der kroppen er utmattet etter gårsdagens påkjenning.  En dag der tårene kommer. En dag der jeg kjenner på sorgen over alt det som hodepinen og migrenen tar fra meg.  Alle disse dagene som bare forsvinner for meg, men der livet går sin gang for verden utenfor. Alle disse dagene hvor jeg bare må holde ut og håpe på en bedre dag i morgen. Alle disse dagene der jeg kjemper meg gjennom smertene, i mørket, a

Snart et nytt år

  2020 nærmer seg slutten og det er tid for å reflektere over året og se framover mot 2021.   Dette året ble et annerledes år for oss alle. Koronaen kom og snudde opp ned på alt. Når jeg nå ser tilbake vil jeg se på det som har vært fint og det som jeg er takknemlig for.  Jeg har ventet lenge på å få prøve ut de nyeste migrenemedisinene. Listen over alle medisiner som er prøvd ut er lang. Alle medisiner som måtte prøves ut før jeg fikk prøve botox og ny migrenemedisin ble prøvd ut, så nedtrappet og avsluttet pga ingen effekt (og kun en masse bivirkninger). I januar dette året startet jeg opp med botox-behandling. Botoxen har vist seg å ha en muskelavslappende effekt, men ingen direkte effekt på den daglige hodepinen eller migreneanfallene. I august startet jeg opp med migreneforebyggende medisin, Emgality. Som alltid når jeg starter opp med ny medisin er forhåpningene skyhøye og ønsket om merkbar endring er stor. Nå har jeg satt min månedlige injeksjon i 5 måneder. Jeg har kjent på fru

En oppdatering etter oppstart av Emgality

Ok. Så er jeg i gang med migreneforebyggende medisiner, Emgality. Jeg satt sprøyte nummer 3 i begynnelsen av september. Det er nok for tidlig å konkludere med noe, men jeg vil skrive noe om erfaringene mine så langt.  Først og fremst er Emgality en migreneforebyggende medisin. Min utfordring er at jeg har to typer hodepiner. Jeg har kronisk migrene, men jeg har også kronisk hodepine. Jeg har enda ikke opplevd en hodepinefri dag de siste 4 årene. Det var heller ikke forventet at Emgality skulle ha noen effekt på den kroniske hodepinen.  Emgality skulle gi få bivirkninger. Men, jeg er plaget av èn bivirkning, kløe og utslett. Beskjeden fra nevrologen er at dette skal gå over. For å holde ut med kløen går jeg på 3 allergitabletter daglig, men allikevel klør jeg og har utslett over hele kroppen. Nevrologen skal gjøre en ny vurdering i oktober, om kløen enda er der, må jeg bytte til en annen medisin. Så, foreløpig må jeg holde ut med kløen og utslettet.  Så, til effekten av Emgality så lang